Ekstra nedbetaling på annuitetslån og serielån

Regneark oppdatert 15.06.2018: Versjon 3.80.

sparterenteutgifter_diagram3_thumbDet koster å ha gjeld, så det er ingen grunn til å ha den lenger enn nødvendig. Lurer du på hvordan ditt lån påvirkes om du velger å betale ekstra, så hjelper dette regnearket deg. Regnearket fungerer også som kalkulator i tilfelle du lurer på lånebeløp, nedbetalingstid eller terminbeløp for et nytt lån, eller vurderer å endre nedbetalingstiden for gjeld du allerede har.

Nedlastbar fil

Filen finnes i følgende formater (filnavnene er klikkbare):

Sparte_renteutgifter_MsOffice.xlsx
for Microsoft Office Excel
Sparte_renteutgifter_OpenOffice.ods
for gratisprogrammet LibreOffice Calc

Tilleggsfiler:

Skjermbilder
Bilder av regnearket
Sparte_renteutgifter_Versjonshistorikk.txt
Detaljer om feilretting, endring av en formel eller beregning, nye felt osv.

Filen er fri programvare, lisensiert under GNU GPL versjon 3 eller nyere.

Bakgrunn for filen

Hensikten med ekstra nedbetalinger er å redusere både nedbetalingstid og de totale renteutgiftene. Å kunne måle effekten av ekstra nedbetalinger er viktig for motivasjonen til å gjøre dem. Dette kan derimot være kronglete, ettersom besparelsen ikke kommer umiddelbart, men i løpet av hele tidsrommet som gjenstår av den opprinnelige nedbetalingstiden. Den nedlastbare filen tallfester effekten av raskere tilbakebetaling i tid og penger.

Redusert nedbetalingstid gir rom for at nye pengeplasseringer kan gjøres tidligere. Avkastning det måtte gi vil komme i tillegg til den tallfestede besparelsen.

Lånetype og høydehopping

Regnearket er tilpasset flytende rente, månedlige avdrag og lån som får redusert nedbetalingstid av ekstraordinære innbetalinger.

Regnearket passer best for annuitetslån og serielån, men kan også brukes for lån uten avdrag. Personlig foretrekker jeg annuitetslån, men valget mellom annuitet og serie er en diskusjon for seg. For begge lånetypene betaler du renter kun av lånesaldoen som til enhver tid gjenstår. Avpasser du selv hvor mye du betaler ned på selve lånet, spiller det mindre rolle hvilken lånetype det er. Valg av lånetype dreier seg mest av alt om hvor du vil at banken skal legge nedbetalingslista for deg. Hvor høyt over lista du hopper er opp til deg.

Inflasjon, pr 2018

Inflasjon er et mål på at vi fikk mer, for eksempel smågodt, for en krone da vi var barn enn hva vi gjør i dag. Pengene har med årene blitt mindre verdt ettersom det hele tiden produseres mer kontopenger i form av gjeld. Hvis bankene hadde lånt ut penger rentefritt, hadde det lønt seg å vente lengst mulig med å betale tilbake. Siden banker normalt krever renter som mer enn veier opp for inflasjonen, er det lånetaker, ikke banken, som taper på lang nedbetalingstid.

Før finanskrisen i 2007 var renten for boliglån på rundt 6-7 %, og det var ansett som et normalt nivå. Inflasjonsmålet til Norges Bank var da 2,5 %. De siste årene har rentenivået vært betydelig lavere, men det har også inflasjonen. Faktisk har inflasjonen enkelte år vært nærmere 1 %. I 2018 ble inflasjonsmålet som Norges Bank skal styre pengepolitikken etter nedjustert til 2 %.

Ved unormalt lavt rentenivå, vil den inflasjonsjusterte besparelsen kunne bli mindre enn ellers. Likevel er det når renta er som lavest man har best anledning til å betale ekstra, og legge grunnlaget for at den fremtidige besparelsen etter at renta har gått opp igjen blir størst mulig.

Skatt, pr 2018

Du får et skattefradrag på 23 %, eller 19,5 % om du bor i Nord-Troms eller Finnmark, av det du betaler i gjeldsrenter og gebyrer. Fradragsprosenten har blitt nedjustert flere ganger fra 28 % i 2013.

Med 23 % fradrag reduseres skatten med 230 kroner for hver tusenlapp du betaler i gjeldskostnader. Eller sagt på en annen måte, siden målet ikke er å betale mest mulig renter: Du sparer 770 kroner for hver tusenlapp du klarer å redusere renteutgiftene med.

Beregning av trinnskatt (tidligere toppskatt) påvirkes ikke av fradrag. Har du først oversteget en inntektsgrense for trinnskatt, blir trinnskatten den samme uansett hvor mye eller hvor lite du har betalt i lånekostnader. Det er heller ikke lønnsomt å beholde boliglånet lengst mulig for å unngå Den «farlige» formueskatten. Det koster deg mer å ha gjelden for å unngå skatten enn hva formueskatten koster.

Skal det lønne seg å ha et boliglån du ikke trenger, må du investere de lånte pengene og få høy avkastning. Men å drive lånefinansiert sparing har som regel høy risiko for å bli et tapsprosjekt. Sparing i egen bolig har derimot lav risiko, er skattemessig gunstig og gunstig på alle måter hvis alternativet er høyere forbruk.

Tips

Regneark som dette vil avvike noe fra bankens nedbetalingsplan. Tips for redusert avvik i ark to: Hver gang ny nedbetalingsplan mottas fra banken, kan terminbeløp og saldo for førstkommende måned i «Nedbetalingsplan med tilleggsnedbetalinger» oppdateres med nøyaktige tall fra mottatt plan.

Tips for eksisterende lån: Du kan starte med lånesaldoen og nedbetalingstiden som gjenstår istedenfor lånets opprinnelige verdier. Terminene i forkant av første tilleggsnedbetaling er ikke nødvendig for beregning av besparelsen. Merk at lånets opprinnelige verdier må benyttes i ark to hvis effektiv rente er av interesse.

Tips for rentefrie perioder i ark to: Bruk null som renteprosent.

Tips for kredittkortgjeld: Denne typen lån har ikke avdrag slik som et boliglån, men kun et minstebeløp. Ark to kan likevel benyttes hvis du fyller ut en nedbetalingstid som er minst så lang som den tiden du planlegger å bruke, og krysser av for at månedene skal være uten avdrag. I kolonnen for Tilleggsnedbetaling fyller du inn det du makter å betale hver måned, men trekker fra renteutgiftene. Betaler du f.eks. inn kr 500, og månedens rentekostnad er kr 100, skriver du kr 400. Merk at det i regnearket forutsettes at rentekostnaden betales hver måned. Sett innstillingen «Måneder uten avdrag medfører økt» til valget «Nedbetalingstid» for å unngå at den samlede innbetalingen siste termin blir unormalt høy.

For andre typer lån med «avdragsfrihet» blir rentene gjerne betalt separat gjennom kontotrekk hver måned, og i så fall slipper du å trekke dem fra i kolonnen for Tilleggsnedbetaling. Slike lån selges med navn som boligkreditt, rammelån, flexilån eller lignende.

Tips for nedbetalingstid: Ark to i filen kan brukes til å sammenligne de inflasjonsjusterte lånekostnadene for to ulike nedbetalingstider samtidig, for eksempel 30 og 20 års nedbetalingstid (fyll ut -10 år i kolonnen for endring av nedbetalingstid på den første terminen, og kr 0 eller blank for tilleggsnedbetaling på alle etterfølgende måneder). Besparelsen måles i kroneverdien for en valgfri termin.

Tips for bundet rente: Undersøk med banken din før du foretar en ekstraordinær innbetaling! Har du bundet renten, vil en ekstraordinær innbetaling medføre at banken krever deg for overkurs eller godskriver deg for underkurs. Underkurs oppstår hvis renten i banken har steget over din fastrente. Dette regnearket er ikke tilpasset bundet rente.

Tips ved betydelig renteendring for et stort lån: Be ligningskontoret om nytt skattekort, og tilpass ekstra nedbetalinger etter endringen i utbetalt lønn. Et rødt tall i resultatfeltet «Endret skattereduksjon» gir deg en indikasjon på hvor stor baksmell du risikerer ved ikke å endre skattekortet.

Se kommentarfeltet for flere tips.

Debatanter og onkler

Jeg setter stor pris på tilbakemeldingene jeg får i form av kommentarer påført denne artikkelen, selv om jeg ikke nødvendigvis kommenterer kommentarene. For en mer toveis diskusjon, kan denne forumtråden på Pengevett.com benyttes.

Reklamer

17 thoughts on “Ekstra nedbetaling på annuitetslån og serielån

  1. Takk skal du ha. Dette regnearket var supert :o)Utrolig hvor lite ekstra innbetaling som skal til før det utgjør store besparelser…PS! Sammenlignet med Økonomiguidens online beregning, og tallene stemmer omtrent på øret. Forskjellen ligger i at regnearket ditt er så mye mye mer detaljert.Terningkast 6

  2. Hei
     
    Har du noen oversikt som viser hva man kan spare ved å betale ned på selve lånet i form av et engangsbeløp?
     
    Har lån på f.eks. 1.500.000 også betaler man ned 100.000. Hva vil det utgjøre…

    • Side to i regnearket kan brukes til dette. Når engangsbeløpet 100.000,- oppgis for innbetalingsmåneden, og kr 0,- for etterfølgende måneder, vil besparelsen for engangsbeløpet vises øverst til høyre på siden. Resultatet vil avhenge av både lånetype, gjenværende nedbetalingstid og rentenivået.

      Nedenfor følger noen tenkte eksempler for et annuitetslån, med uendret rente på 6 %, skattefradrag på 28 % og inflasjon på 2,5 % gjennom hele nedbetalingstiden.

      30 år gjenværende nedbetalingstid: Lånet blir nedbetalt 4 år og 9 måneder raskere, og man sparer 418.000,- uten hensyn til fradrag eller inflasjon, 301.000,- justert for fradrag men ikke inflasjon, og 81.000,- justert for både fradrag og inflasjon.

      20 år gjenværende nedbetalingstid: Lånet blir nedbetalt 2 år og 4 måneder raskere, og man sparer 207.000,- uten hensyn til fradrag eller inflasjon, 149.000,- justert for fradrag men ikke inflasjon, og 46.000,- justert for både fradrag og inflasjon.

      10 år gjenværende nedbetalingstid: Lånet blir nedbetalt 10 måneder raskere, og man sparer 76.000,- uten hensyn til fradrag eller inflasjon, 55.000,- justert for fradrag men ikke inflasjon, og 20.000,- justert for både fradrag og inflasjon.

  3. Dette var virkelig et skikkelig stykke arbeid. Beste regnearket jeg har sett til den type beregninger. Jeg har hele tiden tenkt å prøve å lage noe tilsvarende selv, men nå slapp jeg heldigvis det. I neste versjon kanskje du skal implementere skattereglene og mulighet for å legge inn flere inntekter slik at  du kan beregne med skatt også ;-)

  4. Fantastisk…Det hjalp oss med å få en oversikt over billånet og huslånet hva vi kan potensielt spare ved å legge inn ekstra betaling. I tillegg så kan vi balansere dette i forhold til hvor mye vi skal spare i fondsparing og bufferkonto.

  5. Hei.

    Som sikkert mange andre så har jeg (banken) delt lånet i to, et som er 75% av kjøpeveriden og et med resten. Det første har jeg 30 år nedbetaling/10 års rentefritt, det andre er 10 års nedbetaling.

    Hvordan vil dette virke inn på totalen til slutt i ditt regneark, evt. finnes det noen enkel måte å modde ditt regneark på for å tilpasse til denne situasjonen?

    Usansynnlig bra regneark btw. Dette kommer vel ikke til å bli markedsført at noen bank med det første…

    • Hei, Philip, og takk for ros!

      Fordi dette scenarioet ikke er tatt høyde for i utgangspunktet, vil det være krøkkete å tilpasse regnearket i etterkant slik at du kan klare deg med bare én fil. Den enkleste er derfor å se på det todelte lånet som to lån, og plassere dem i hver sin fil.

      Hvis du mener det største lånet er rentefritt de ti første årene, vil jeg gjerne bytte til din bank. :-) Hvis det derimot er avdragsfritt, og renten hele tiden lik på begge lånene, kunne du forsøkt å slå lånene sammen i regnearket, og overstyre terminbeløpet. Vet ikke om det vil være noen suksess, så jeg heller mot to filer.

  6. Det er sunn fornuft å betale så mye ekstra du kan for å kutte ned på lånetiden og dermed senke rentekostnadene. Men det er også ekstra motiverende å se hva slags virkining de små ekstra kronene utgjør, og det viser du perfekt i exel arket! Jeg har skrevet en artikkel her: http://www.finanssans.no/annuitetslan-og-serielan/ som tar opp den klassiske myten om at det lønner seg med serielån.

  7. Tilbaketråkk: Spar MYE med ekstra nedbetaling | Formuebygging

  8. Tilbaketråkk: Fra kaos til kontroll - Page 13 - Pengevett

  9. Fantastisk jobb, meget vel utført. Gir et decennie-perspektiv på privatøkonomien. Hvis du er ute etter ideer for å utvide regnearket kunne du også plotte inn gjeldsgraden ved å ta høyde for inntekt, og vise hvordan forholdet til lånesaldo endrer seg. En annen ting kunne være å også kunne _øke_ lånesaldo (fx ved refinansiering, økt lån til oppussing, osv).

    • Ditt forslag om å utvide regnearket med gjeldsgrad er nå på plass, knappe fem år senere.

      Gjeldsgradens utvikling vil påvirkes av inntektsutvikling, utvikling for fellesgjeld (hvis borettslag eller lignende) og utviklingen for annen gjeld i husstanden (for eksempel studiegjeld). Med så mange avhengigheter, bør fremtidige tall for gjeldsgrad tas med en solid klype salt.

      Ditt andre forslag om å kunne øke lånesaldoen ble forsøkt implementert i 2009, versjon 3.64, men det medførte så mange følgefeil/bugs, at det ble lagt på is. Hvis lånet økes anbefaler jeg å starte ny nedbetalingsplan i en ny fil.

  10. Hei,
    Liker veldig det regnearket ditt, men er det mulig å tilpasse det til kvartalvise betalinger ?
    Tenker spesielt på det arket med Dynamisk tilbakebetalings plan.

    • Jeg har vurdert muligheten for justerbar betalingsfrekvens (månedlig, kvartalsvis, årlig eller lignende), men utelatt det av to grunner.

      For det første har arket for dynamisk tilbakebetaling så smått begynt å bli krevende å gjøre omfattende endringer i.

      For det andre vil avviket mellom beregnet rente og faktisk rente øke hvis hver nedbetalingsrad skal dekke et større antall kalenderdager; fordi innbetalingene ikke knyttes til datoen de er gjort. Dato for hver ekstra innbetaling ble bevisst utelatt fra starten for å gjøre arket enklere i bruk.

      Forslaget ditt er godt, og hadde vært gull verdt å få til. Jeg overlater likevel til andre å finne ut av hvordan det eventuelt kan gjøres. Alle som måtte ønske det står fritt til å lage nye utgaver av regnearket, innenfor GNU GPL-lisensen. :-)

  11. Hei. Tusen takk for dette. Veldig bra! Et spørsmål: Hva betyr det når det er et negativt rødt tall i feltet «Besparelse inflasjonsjustert til Juli 2017» i Dynamisk plan? I mitt tilfelle etter å ha økt avdrag, står det -72 464 i rødt i dette feltet. Kolonne M og N rad 4 i Dynamisk plan.

    Tusen takk for svar.

    • Først og fremst betyr det høye tallet at du ikke har tatt deg lån over hodet, og planlegger å betale ned i et imponerende tempo!

      Så over til en forklaring på rødfargen, eller i hvert fall et tappert forsøk.

      «Besparelse inflasjonsjustert» (M4) viser sammenhengen mellom rentenivå og inflasjonsnivå (R4, eller kolonne W). Hvis renta blir uvanlig høy eller lav, bør man i regnearket også justere inflasjonsnivået med tall fra SSB.

      Når renteverdiene i regnearket kryper ned mot, eller under, regnearkets inflasjonsverdier, blir M4 rød. Dette viser at inflasjonen har spist opp hele besparelsen, og mer til.

      Dette er vel å merke under forutsetningene at renten blir å holde seg så lav i hele nedbetalingsperioden, og at inflasjonen er gitt en realistisk verdi.

      Merk også at M4 ikke tar hensyn til at man i den sparte nedbetalingstiden (etter at lånet er nedbetalt), kan spare eller investere hver måned i stedet for å betale på lånet, og på den måten gjøre den ekstra nedbetalingen svært lønnsom.

      Eksperimentér gjerne med ulike verdier i din nedbetalingsplan, og se hvordan M4 forandrer seg: Sett for eksempel «Inflasjon pr år» (R4) ned til 2 %, og øk renta til 4 % når halvparten av nedbetalingstiden gjenstår. Kanskje forsvinner da rødfargen.

      Standardverdien for «Inflasjon pr år» (R4) er satt til 2,5 %, siden dette har vært styringsmålet for Norges Bank, men denne kan trygt settes lavere: I perioden 2000 – 2016 nådde inflasjonen målet kun 25 % av årene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.